Skolens historie: Skoleavisen Acme

Acme - the highest point of perfection

Har du hørt om Acme, skoleavisen på Grefsen? Den ble startet på et møte i Akropolis allerede den 6. september 1932. Navnet kom til ved en tilfeldighet. Noen elever hadde nettopp gjennomgått et stykke i engelsktimen som het Acme, og ordet var i glossaret oversatt med "the highest point of perfection". Dette ble straks foreslått og valgt som skoleavisens navn og undertittel. Acme var et kjent og kjært trekk på Grefsen i over 60 år, men i midten av 90-årene døde dessverre avisen ut.

Opprinnelig var Acme en håndskrevet protokoll som ble lest opp på Akropolismøtene.

Nr 1. Red. Kirsten Amundsen 4/10-1948 Igjen har undertegnede den store ære å presentere Acme for Akropolis` overmåte kritiske borgere. Dette vårt fortreffelige organ har i alle tidligere nummer vesentlig inneholdt smånytt og såkalt "morsomt stoff" fra lærer- og elevfronten. De gamle, gode tradisjonene må selvsagt holdes ved like, men det er ikke nok at hovedorganet for et så kresent publikum som borgerne av vårt gamle, ærverdige samfunn, utelukkende er et vittighets- og skandaleblad. Dagbladet greier seg lenge i så måte! Nei, vi må la Acme bli et fritt forum for meningsutveksling og hjerteutgydelser fra alle hold. Først da kan vi si at avisen vår fyller sin oppgave! -----
I 1949 begynte man å stensilere opp avisen i A4-format og selge den til elever og lærere på skolen. For å dekke utgiftene til mangfoldiggjøring fikk man inn annonser fra forretninger i strøket rundt skolen. Redaksjonsmedlemmene brukte rektors kontor som arbeidsrom, der de fikk låne skrivemaskin og stensilmaskin. Stoffet var stort sett hentet fra skolen, som den gang hadde ca. 200 elever. Det var ofte et intervju med en lærer, og avisen tok også opp forhold som elevene ikke var fornøyd med. Noen fast utgivelsesdato hadde man ikke. Når redaksjonen hadde klart å samle stoff til ca. 10 sider, ble avisen solgt i skolegården, først for 15, senere for 25 øre.
I slutten av 50-årene ble Acme underlagt Elevrådet, og et par år senere fikk avisen sine første lover, som ble forandret i 1964. I 1962 kom den store endringen i Acmes utseende og opplegg. Aker Sparebanks DUS-klubb tilbød seg å trykke 24 sider gratis i offset, en trykkemetode som gav større muligheter og færre problemer enn stensileringen. For første gang kunne man ta fotografier i bruk, trykken ble bra, og avisen fikk et mer profesjonelt utseende.

Acme, nr 2, årgang 64

Acme har selvfølgelig, som alle skoleaviser, hatt sine oppgangs- og nedgangstider. Stoffmangel har av og til vært et problem, men redaksjon etter redaksjon har stått på og gjort en utmerket jobb. Avisen fikk sine egne lokaler i "brakka", og utstyret ble stadig bedre. Etter hvert måtte avisen sendes til et trykkeri, og man måtte selv dekke trykkeutgiftene.

Stoffet har hele tiden vært preget av skolen og livet der. Vi kan lese om elever, lærere og diverse arrangementer og aktiviteter. Forskjellige aktuelle temaer har blitt diskutert, og det har vært mange innslag fra kunst- og kulturlivet. I pakt med den generelt økende interessen for politikk blant skoleelevene på 60-tallet dukket det også stadig opp mer politikk i spaltene.

Acme, nr 4, årgang 67
Siste post på programmet var i mange tiår den såkalte sitatspalten, der man kunne more seg over lærernes mer eller mindre heldige uttalelser og elevenes friske kommentarer.

Acme, nr 3, årgang 80
I ca. 30 år kom det ut fire til seks nummer av Acme i året, og de skriveglade medlemmene skaffet Acme flere gode plasseringer i den årlige konkurransen mellom landets skoleaviser. Nils Marstein skrev i sitt innlegg om Acme til skolens jubileumsbok i 1971: "Selv om Acme kanskje har et stykke igjen til "the highest point of perfection", kan skolen være stolt av sin avis, og skolen ville ha hatt et fattigere miljø uten Acme." Det er synd at Acme ikke lenger eksisterer, men kanskje den bare har hatt en pause? Tar du utfordringen? Hvis du er interessert, kan du ta en titt på et eksemplar eller to. Du finner dem i "mimreskapet" på lærerværelset.

Acme årgang 69
>>