Menyen har variert opp gjennom årene. I 1941 var det så lite mat at gjestene måtte ta med seg rasjoneringskortet sitt for å få utdelt sine smørbrød. I 50- og begynnelsen av 60-årene var det pølser, poteter og surkål som stod på menyen. Senere har det variert fra lapskaus og kylling til ribbe og wienerschnitzel, men dessertisen holdt man trofast på. Noen ganger var den for bløt, andre ganger for hard, men alltid et takknemlig poeng i rektors takk-for-maten-tale. Toastmasterens oppgave bestod i å sørge for lett blanding av taler og sanger. Det var alltid damenes tale, herrenes tale og en festtale, som regel holdt av en av lærerne.
|