Skolens historie: Adelsskap i Akropolis

På Borgballet i 1941 ble for første gang en person opphøyet i adelsstanden. Gymnastikklærer fru Jorunn Ulltveit-Moe fikk den høyeste utmerkelsen en lærer kunne få, nemlig Kommandørordenen. Bare rektor kunne på den tid bli ridder av Storkorsordenen, mens elever kunne bli pasjer eller væpnere - og etter at de var gått ut av skolen, riddere av 1. og 2. grad. Forutsetning for opphøyelse i adelsstanden var at man hadde utmerket seg i tjeneste for samfunnet, skolen eller landet.

Det ble tidlig utarbeidet et lovverk for adelsskapet og hvem som kunne opphøyes i dette, men denne lovprotokollen kom bort under krigen. I mange år fantes det ikke noen skrevne retningslinjer for adelen. Våren 1964 vedtok generalforsamlingen i Akropolis imidlertid "Statutter for adelsskapet", og i 1982 ble det utarbeidet et "Rettledningshefte" for Akropolis, Borgballet og adlingen.

Presis klokka 2400 ble lysene i gymsalen slått av, og tonene fra "Dovregubbens hall" av Edvard Grieg skapte en helt spesiell stemning. Adelskomiteen - kledd i svarte kapper med adelsmedaljen utenpå kappen og med levende lys i hånden - skred inn i salen, etterfulgt av den eller de som skulle adles. En lyskaster ble rettet mot seremonimesteren. Så fulgte høytideligheten med kneling, sverdslag og oppfordring til å være "tro", "tapper" og "edel" før medaljen ble lagt om halsen på den nyadlede og adelsbrevet ble overrakt. Deretter lød igjen tonene fra "Dovregubbens hall" til den siste i prosesjonen hadde kommet ut av gymsalen. Adelsprosesjonen ble oppløst på lærerværelset, og dansen kunne fortsette.